10 fakta om trening og ryggsmerter
Muskel- og skjelettlidelser er svært utbredt og medfører betydelige plager for den enkelte i form av smerter, redusert livskvalitet og problemer med å fungere i dagligliv og arbeidsliv.
Det kan være en begrensende faktor og årsaken til at mange ikke kommer i gang med fysisk aktivitet og trening. Her ønsker vi å vise til 10 fakta om trening og ryggsmerte, og hvordan trening kan hjelpe deg tilbake. Dette er hentet fra faggruppen for manuellterapiog fritt oversatt fra pain-ed.
1 Trening er hjelpsomt for ryggsmerter.
Å forbli så aktiv som mulig og gradvis returnere til alle vanlige aktiviteter er veldig viktig hjelp for å bli bedre. Du kan starte med skånsomme aktiviteter og deretter øke nivået når du føler deg trygg til det.
- Hvile hjelper ikke, men å komme seg i bevegelse og normal aktivitet gjør det.
Forskningen viser at for folk med ryggsmerter vil for mye hvile og unngåelse av aktivitet gradvis føre til mere smerter, mer uførhet, dårligere rehabilitering og lengre fravær fra jobb.
- Trening kan forebygge gjentagende ryggsmerter.
Trening har forebyggende effekt på gjentakende ryggsmerter. Trening hjelper også til å redusere ryggsmertene og grad av uførhet, når man gjør det jevnlig på sikt.
- Å bevege seg med selvtillit og uten frykt er viktig for ryggsmerter.
Mange vil begynne å bevege seg sakte og passe seg. Å bevege seg sakte og anspent gir faktisk mer stress på musklene dine.
- Trening på en uanstrengt måte er viktig.
Å gjøre aktiviteter på en avslappet måte (f eks. bevege seg normalt, ikke anspenne seg eller holde pusten) og med gradvis økning i utfordring er også viktig.
- Den beste aktiviteten er den du liker.
Man bør gjøre den aktiviteten man liker, som man har ressurser til og som er lett tilgjengelig. (f eks. ikke for langt unna eller vanskelig å finne plass til i de daglige rutinene) Å gå, løping, sykling, svømming, yoga, pilates, styrketrening har lignende effekter på ryggsmerter.
- Å føle seg sår etter aktivitet/trening indikerer ikke skade på kroppen.
Understimulerte muskler blir lettere såre enn spreke muskler. Å føle seg stiv og sår etter aktivitet eller trening betyr bare at kroppen ikke er blitt helt vant med aktiviteten (igjen).
- Regelmessig aktivitet er nødvendig.
Mengden aktivitet du gjør er sannsynligvis viktigere enn hvilken type aktivitet. Størst gevinst får en inaktiv person som begynner å trene. Å sørge for mer enn 150 minutter i uka har størst helsevinst.
- Løping på vei eller brystsvømming er ikke farlig for ryggsmerter.
Forskning viser at ingen av disse aktivitetene er dårligere for ryggen din eller sliter på leddene dine, tvert i mot. Mengden aktivitet du gjør er viktigere en type aktivitet. Alt du gjør som du kan håndtere vil gi deg gevinst, men mer enn 30 min per dag er ideelt.
- Ingen medisin eller pille gir så mange fordeler som trening.
Vær oppmerksom på at all ryggsmerte ikke er den samme. Hvis du har prøvd en eller annen form for trening eller aktivitet som ikke hjalp deg, snakk med profesjonelt helsepersonell som kan hjelpe deg med et spesifikt opplegg.
Dersom du har eller kjenner noen som har ryggsmerter, som ønsker å komme i gang med trening. så kan våre personlige trenere hjelpe deg. Vi har både naprapat og fysioterapeuti teamet som hjelper folk med skader og smerter.
Med ønske om en aktiv hverdag,
/Einar – naprapat, idrettsmedisin trinn II/ PT på Spicheren
